Under pandemien følte noen og enhver på ensomheten på grunn av begrensninger av sosial kontakt. Til og med jeg, som er aktiv med mange interesser og gjøremål, fikk føling med ensomheten da. Jeg tenkte da på de mange eldre som av forskjellige grunner har begrenset bevegelighet på sine eldre dager, og har liten mulighet for dyrke sine interesser av ulike grunner. Svært mange lovpriser da at de har mobiltelefonen, som da blir en av de få mulighetene for sosial kontakt (som vi alle trenger). En begrensning med en telefonsamtale, er at man ikke ser den man snakker med, og da føler jeg at man mister mye av kvaliteten i en samtale. Etter at jeg fikk være med Easymeeting på digital kontakt med gamle venner som jeg ikke har hatt kontakt med på 50 år, var det fantastisk å oppleve at her satt vi sammen og snakket som vi i samme rom. Det blir mer virkelig og utfyllende når en både ser og hører , og man kan vise bilder i tillegg. Så hvis frivillighetssentral, helsevesen og pårørende kan hjelpe ensomme eldre til en slike digitale møter med venner og familien, vil det bety utrolig mye for den ensomme eldre som kan aktiviseres.
